Munnharpen består av en fleksibel tunge av metall eller bambus som er festet til en ramme. Musikeren holder instrumentet slik at den fleksible tungen befinner seg i munnåpningen, rammen blir ofte støttet mot tennene. Slik bruker man munnhulen som ressonansrom. Metall(bambus-)tungen blir kneppet med en finger for å få frem en tone. Denne kan ikke varieres, men ved å forme munnen på forskjellig måte, kan musikeren imidlertid fremheve bestemte overtoner og dermed spille melodier. Disse kan på grunn av munnharpens funksjon bare bestå av naturtoner.